Vi befinner oss i Bibelens land, ved Gennesaretsjøen. Det er på dette stedet, ved Tiberias, at Jesus møter disiplene sine etter påske. Han har ett spørsmål til dem. Han stiller det til Peter, den fremste av dem. Noen dager i forveien hadde Peter bannet på at han ikke kjente Jesus. Han var redd og våget ikke å stå ved Jesu side da Jesus ble tatt til fange.

Tre ganger spør Jesus Peter: ”elsker du meg?” Tre ganger tvinges Peter til å svare med stadig voksende frustrasjon og bedrøvelse.

Vi finner denne samtalen helt mot slutten av Johannes-evangeliet. I Johannes-evangeliet finner vi ofte en dypere mening og antydning under ordene. Hva kan Johannes ha ment med å gjengi denne samtalen?

La meg fortelle hva jeg tenker.

Johannes og Peter var Jesu nærmeste venner. Men de var veldig forskjellige. Johannes var den som lyttet, så og forsto når Jesus talte og virket. Han var den disippelen som Jesus elsket. 

Peter var den tydelige lederen, den djerve, mannen som lett lovte mer enn han kunne stå inne for. Han var den som tok ordet på vegne av de andre disiplene og hadde deres tillit. Han ville så gjerne følge Jesus helt og fullt, men motet sviktet da prøvelsen kom.

Men det er nettopp Peter Jesus henvender seg til. Han trengte Peter. Disiplene sto overfor store oppgaver. Jesus behøvde en leder i sin kirke. Han henvendte seg til ledertalentet Peter. ”Du skal lede min kirke!” hadde han sagt til Peter tidligere. Nå var tiden kommet.

Og nå ville Jesus vise hva det hele egentlig handler om: ”Elsker du meg, Peter, du som skal lede den nyfødte kristne kirke? Forstår du at det største av alt er kjærligheten? Forstår du at alt egentlig handler om den? Forstår du at ingenting av det som kan oppta en kristen kirke, har noen mening om det ikke står i kjærlighetens tjeneste? Ser du at all kjærlighet har sin grunn i Guds kjærlighet, den jeg har vist deg? Ser du at å tro er å elske tilbake?”

Er det slik? Kjærligheten er ikke enkel. Ingen kan kontrollere den, ikke erverve den eller fortjene den. Vi kan bare ta imot den som en gave. 

Jeg har stått på det stedet der tradisjonen sier at dette skjedde. Det er en utrolig opplevelse å stå ved Gennesaretsjøen og nesten høre Jesu ord i den svale vinden. Men på veien tilbake til turbussen så jeg et skilt med teksten: Peter-primatets kirke.

Da var jeg med ett tilbake i virkelighetens verden. Peter-primatet: Hvem er det som bestemmer i kirken? Hvem har det siste ordet? Hvem skal være leder?

En kirke trenger en leder. En kirke behøver orden og strukturer. Derfor har vi bruk for Peter. Men en kirke trenger fremfor alt kjærlighet. Det er det viktigste. Det er kjærligheten evangeliet handler om, Guds kjærlighet. Den er den Johannes vitner om.

Det er ikke bare en påminnelse til kirken, men også til enhver som oppriktig vil betrakter sitt eget liv.